top of page
Reklame i 

SOSIALE MEDIER

Den kanskje største utfordringen med å markedsføre seg gjennom sosiale medier er å vite hvem av alle bedreviterne man skal høre på, for her det mange meninger og teorier.

Nå skal ikke vi heve oss over alle og si at vi sitter på den optimale løsningen, men vi tillater oss likevel å vinkle det litt anderledes - delvis for at det skal være lettere å forstå, men også for at det er selve kjernen i dette nye “fenomenet”: Vinkle det andre veien!


 

I dette kapittelet tar vi for oss de viktigste kreftene som ligger i bruken av sosiale medie. 

Føler du deg stødig på dette fenomenet kan du hoppe rett til kapittelet om innholdsproduksjon.

Den største feilen de fleste gjør er å publisere samme reklamemateriell i alle kanaler i håp om at man på den måten treffer flest mulig.

"Spray and pray" er bare så 2010.

Tradisjonell markedsføring har bestått i store nedslagsfelt som igjen resulterer i en gitt andel mottakere som forhåpentligvis oppfatter budskapet ditt.  

En reklamekampanje på TV2 i beste sendetid gir et visst antall seere og dette har tradisjonelt vært markedsavdelingens viktigste preferanse. 500 000 seere som ser Farmen gir en svært god reklameeksponering. Disse tallene tar dog ikke høyde for hun eller han som gikk på toalettet i reklamepausen, de som begynte å prate seg i mellom eller den smarte familien som har sendingen i opptak og spoler over reklamen.

Ovennevnte markedsføring kalles ofte “spray and pray” fordi man her pøser ut reklame og håper at flest mulig får det med seg.

 

 

I gamle dager laget vi reklamekampanjer med høyest mulig eksponering.

I dag aner vi ikke hvor mottakeren befinner seg til enhver tid.

Nye digitale medier har ikke denne utfordringen fordi man her har en helt annen kontroll på hva seeren faktisk får med seg.

Om din Facebookvenn legger ut et videoklipp av en katt som snubler i matskålen sin, er det mulig å hente ut statistikk i sanntid om hvor mange som har sett klippet, hvor lenge de har sett det, hvem som har sett det, om vedkommende likte det og om de valgte å dele det med andre. Mediets form gjør også at vi vet at de faktisk har sett det, for ingen trykker vel på “play” for så å reise seg for å gå på toalettet!

 

-Så dere mener at vi skal satse på katter fremfor Farmen? - tenker du.

Ja, er svaret.

Noen mottakere er på Facebook og andre er på Instagram. Noen er på begge - og flere til.

Target marketing

Nå kan vi begynne å tenke helt nytt. Nye digitale medier gir en helt unik innsikt hos mottakeren.

På din Facebook-profil ligger det for eksempel enorme mengder med informasjon:

  • Kjønn

  • Alder

  • Adresse (by)

  • Interesseområder (sider du liker)

  • Reisemønster (der du sjekker inn)

  • + masse mer, men bare disse enkle punktene kan gi oss en hel del informasjon om hvem du er, hva du er opptatt av, om du er en innovatør osv. - Altså viktig informasjon for en markedsavdeling.

 

Snur du deg rundt og finner frem målgruppen for ditt produkt eller tjeneste kan man nå altså spisse sin reklamekampanje inn mot nettopp disse menneskene.

 

Men det krever at du forlater ditt tradisjonelle tankesett og det kan i seg selv være utfordrende.

Endring og nye vaner er ofte plagsomt.

Der finnes enorme mengder informasjon om hver bruker på nettet. Du må finne det som er relevant for din kampanje og sette sammen din egen algoritme.

Hvordan finne dine kunder?

Svaret er egentlig veldig enkelt, men du må kartlegge litt.

La oss si at du driver en gullsmed på kjøpesenteret Lagunen i Bergen og vil markedsføre butikken din. Vår anbefaling er at du promoterer enkle produkter og ikke butikknavn fordi nye digitale kanaler er best tilrettelagt for produktsalg, fordi målrettet reklame er situasjonsbetinget.

La oss selge forlovelsesringer i denne kampanjen.
Din erfaring tilsier følgende om kunden:

  • Alder: 20+ år gammel

  • Er interessert i familieliv

  • Har kjæreste (naturligvis)

  • Bosted innenfor 5 km fra Lagunen Storsenter

 

Samtlige av disse opplysningene ligger jo på din Facebookprofil basert på hva du har haket av når du registrerte deg, samt en logg basert på det du normalt “liker” og dine besøk på andre Facebooksider som i hovedsak dreier seg om hus og hjem, barnehage, lokalpolitikk osv.

Summen av disse opplysningene kalles en algoritme.

Når vi så lager en kampanje basert på denne algoritmen, vil vår kampanje utelukkende vises på Facebooksiden til vårt gitte og ønskede publikum.

 

Men, det holder ikke bare å vises, budskapet må selvsagt også fange interesse. Tenk på alle de gangene du bare har scrollet videre forbi ting du finner uinteressant.

Hver mottaker har et eget mønster på hvilket tidspunkt de er tilgjengelig i de forskjellige kanalene.

Innhold

Her finnes intet enkelt svar fordi dette handler om reklame og reklame skal som kjent treffe mottakeren. 

Selv om vi har begrenset nedslaget til et forhåndsdefinert publikum, skal budskapet ditt trigge mottakeren og ikke minst vinne posisjon foran de andre butikkene som har samme nedslagsfelt - brudekjolebutikken slåss om det samme publikumet …

 

Det lar seg fint gjøre å betale seg til en høyere posisjon på Facebook enn en konkurrerende brudekjolebutikk, men det kommer strategisk alltid i andre rekke.  

 

Betalt- v.s. organisk nedslag

Du kan fint betale deg opp til en viss posisjon på Facebook, men det har sine begrensninger.

For at Facebook skal ivareta sin integritet er det umulig å kjøpe all plass - da ville Facebook sett ut som en ren Coca Cola reklame og interessen for hele mediet hadde falt umiddelbart.

Og hele Facebooks markedsprofil vil derfor hjelpe deg i din kamp om å finne kundene fordi kanalen selv ønsker variert og godt innhold. Facebook vil alltid premiere godt innhold ved å distribuere dette hyppigere. Betaler du litt i tillegg, blir dette en ekstra boost som gir ytterligere eksponering.

 

Nå begynner det kanskje å bli litt komplekst, men har du allerede en Facebook-side for din bedrift, så skjønner du helt sikkert poenget; Det du legger ut på firmasiden har relativt lav oppslutning, men deler du det via din private profil så ser du at interessen øker betraktelig.

 

Altså: Det som promoteres på firmasiden er kommersielt og holdes tilbake, men deles det av en privat bruker anses det som mer interessant for almenheten. Innholdet på firmasiden som kan gi økt eksponering mot betaling - kalles kommersielt innhold, mens privat deling ivaretar Facebooks grunnleggende verdi og kalles organisk innhold.

 

Du må ha to tanker i hodet samtidig


 

  • Det kreves at du har et ærlig forhold til din kundegruppe. Det holder ikke at du tenker: “Alle trenger jo mitt produkt!”
    Du må segmentere kundene dine.

  • Det kreves at du kommuniserer til kundene dine med riktig budskap som de oppfatter som relevant.

 

Vårt forslag er å lage flere målrettede kampanjer mot et segmentert publikum.


Fortsett den gode lesingen og lær mer om innholdmarkedsføring her på side 2 av 3.


 

bottom of page